Sigurd Johnsen, også kjent som «Lord Newton» og «dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen Esq.»
En klassiker til glede for nye lesere: Denne artikkelen av Terje Bratberg ble skrevet i 2000, og stod på nettstedet Tullingtoppen (http://www.tullingtoppen.com/adelen/johnsen.htm – arkivert her: http://web.archive.org/web/20080404073806/http://www.tullingtoppen.com/adelen/johnsen.htm). Nettstedet er ikke lenger aktivt. Johnsen døde i 2005. Bildene og bildetekstene er ikke fra Bratbergs artikkel.
Les også http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Johnsen
Bløffmaker Sigurd Johnsen
Bratbergs originale artikkel fra 2000.
Av Terje Bratberg
En av de største tullinger som har vært fremme i det norske mediebildet er utvilsomt den utvandrede trondhjemmeren Sigurd Edmond Røkke-Johnsen (født Sigurd Johnsen).
Her følger Sigurd Egmond Røkke-Johnsens bravader:
1. Saken startet i 1993 da Røkke-Johnsen ble intervjuet av Gerd Isern i Adresseavisens lørdagsutgave. Han omtales i artikkelen som Dr. Sigurd Edmund Røkke-Johnsen Esq. Den mer enn henførte artikkelforfatteren, lot seg tydeligvis fullstendig dupere. Artikkelen er et strålende eks empel på aldeles ukritisk journalistikk, hvor ikke en eneste opplysning er sjekket, til tross for at flere av påstandene er av en slik art at forfatteren burde ha følt et behov for å gå dem næremere etter i sømmene. La oss se på, og dermed avlive de fleste av påstandene. Det er forsøkt å rydde opp i utsagnene og tildels ordne dem tematisk.
1.1 Artikkelforfatteren fortalte at hun holdt en ekte Rembrandt i sine hender. Tidsskriftet Kapital var ikke imponert over det de klarte å finne ut om Røkke-Johnsens kunstsamling, og karakteriserte denne som skrap. Mannen var i følge Kapital uten forstand på kunst. Kanskje det ikke var en ekte Rembrandt artikkelforfatteren holdt i sine hender, men en pen kopi.
1.2 At hun var omgitt av kunstskatter for millioner av dollar hadde hun neppe annen kilde for enn Røkke-Johnsen.
1.3 Det ble også hevdet at Røkke-Johnsen eide en rekke Fabergéskatter. Bl.a et triptykon i bergkrystall, bestilt av Tsar Nikolai II til hans tsarina den danske prinsesse i 1883. En interessant påstand! Kunsthistorikere kjenner ikke til hans samling av Fabergés arbeider. Det kan også tilføyes at keiser Nikolai II var gift med Alexandra av Hessen, mens nevnte keisers mor var den danske prinsesse Dagmar (Maria Feodorovna). Ikke lett holde rede på slikt! Røkke-Johnsen var i følge artikkelen også eier av Fabergés berømte påskeegg. Dette er merkelig; kunsthistorikere har god oversikt over de berømte påskeeggene, i alt ca. 40 stykker, og ingen har registrert at noen av disse skal være i Røkke-Johnsens eie.
1.4 Fordi han eide disse tingene var han også invitert som hedersgjest under den store minneutstillingen i Kreml. Hvilken utstilling er dette; og hvorfor skulle en privatmann inviteres som hedersgjest?
1.5 Blant annen kunst var Røkke-Johnsen også omgitt av zervesvaser fra napoleonstiden. Her menes det antagelig franske vaser av Sévresporselen. Det er tydeligvis ikke så enkelt å bokstavere svært kjente fabrikknavn; enten nå feilen ligger hos artikkelforfatteren, eller hos kunstkjenneren personlig!
1.6 At Røkke-Johnsen var utstyrt med gull både på fingre og håndledd stemmer sikkert. Han er avbildet med tykke armbånd og mange ringer flere ganger. Gullet er sikkert kostbart; men smakfullt? Dannende personer bruker sjeldent mye gull, men det finnes andre grupper mennesker som liker å stille sin rikdom til skue på denne måten.
1.7 På toalettbordet hans fantes over hundre flakonger med godlukt. Kommentarer synes overflødige!
1.8 Røkke-Johnsen fortalte om sine forbindelser. Han hevdet at han var oppdratt i et kongelig palass fra han var 23 år, etter kongelig etikette, og at den Thailandske kongefamilien var hans nærmeste familie. Hvis artikkelforfatteren hadde tatt seg bryet med å kontakte Thailands konsul Solveig Skauan, ville hun ha oppdaget at mannens kongelige forbindelser neppe hadde mye for seg. Han er i alle fall ikke legalt medlem av kongehuset.
«Dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen Esq.» hilser på Harald og Sonja. Gleden er nok helt på Røkke-Johnsens side.
1.9 Hvis det er sant at han kan den kongelige etikette, er det merkelig at han ved avduking av den nedenfor nevnte statuen var iført aftenantrekk (smoking) på formiddagen. Kong Harald var korrekt kledt i grå formiddagsdress. Her må vi da anta at eksperten på etikette har benyttet sine kunnskaper, og derfor er finere kledt enn majesteten. Kanskje var dette intermesoet en større opplevelse for Røkke-Johnsen enn for Kongen.
1.10 Han hevder også at han har rett til å kalle seg prins. Thailands konsul avfeide denne påstanden med at han bare kunne glemme å kalle seg prins, og at tittelbruken var aldeles uberettiget.
1.11 At Røkke-Johnsen ga kongelige middagsselskaper er forbausende, da han ikke er kongelig. En understreking av at selskapene kostet kr. 50.000 pr. gang bringer tankene hen på Petronius Arbiters fornøyelige satire Trimalchios middag, hvor den nyrike uhemmet skryter av hva det gjestene spiser koster, hva hans eiendommer er verdt, hva sølvtøyet veier og hvilke fortrinn slavene har.
1.12 Det påstås at middagsselskapene til Røkke-Johnsen er berømte. Da er det kongelig monogram på menyen, som blir tilberedt i det kongelige palass, og servert hjemme hos ham av kongelige tjenere. Det serveres også kongelig bløtkake. At ordet kongelig kan misbrukes så mange ganger i løpet av et par setninger, er i seg selv en prestasjon. Bare synd at Røkke-Johnsen ikke er kongelig, men hvis en påstand gjenntas ofte nok kan den kanskje bli sann! Hva er forøvrig kongelige tjenere? Kan det være fattige medlemmer av kongehuset som har fått tjeneste hos den dannede rikmann. Og hvorfor skulle slottskjøkkenet tilberede mat for ham?
1.13 Røkke-Johnsen fortalte at han hadde 90 millioner dollar i årsinntekt. Skryter man virkelig av årsinntekten i pressen, og hvem kan kontrollere påstanden? Trimalchio var også opptatt av inntekten sin.
1.14 Røkke-Johnsens påstår også at han har en akademiske grad; nemlig en en doktorgrad i akustikk fra Venezia. Artikkelforfatter Gerd Isern har nok ikke tenkt på at man også i Italia fører oversikt over hva som deles ut av akademiske grader. På min enkle forespørsel svarte Accademia di Belle Arti di Venezia 23.06.1997 at de ikke kjente noe til Røkke-Johnsen. Det er trist at arkiveringsrutinene i Italia er er så dårlige at hans sikkert utmerkede doktoravhandling ikke lar seg oppspore.
1.15 Røkke-Johnsen har tydeligvis også kontakt med det britiske kongehus. Han påstår at han ble tildelt tittelen Esquire av den engelske dronningmoren. I Storbritannia er det er vanlig å benytte formen Esq. ved svar på brev. Hvis Røkke-Johnsen har besværet den engelske dronningmoren med et brev, vil antagelig hennes sekretær stile et svar til Sigurd Edmund Røkke-Johnsen Esq. Denne termen betydde opprinnelig væpner, men er i dag en høflighetsform på linje med Mr. Undertegnede har flere ganger mottatt brev med høflighetsformen Esq. uten at å ha følt seg notabilitert av den grunn.
1.16 At Røkke-Johnsen skryter av at han fikk ut 81 malerier fra Russland, som det var eksportforbud på, er, hvis påstanden er sann, en tilståelse av en alvorlig kriminell handling. Det er opp til den enkelte stat å bestemme hvilke kulturskatter som skal eksporteres, og hvis man setter seg ut over disse forbudene, skal gjenstandene i henhold til internasjonale avtaler returneres. Malerismuglingen burde være en sak for russiske myndigheter.
1.17 En siste påstand er at dronning Sirikitt skal ha kjøpt en lysekrone til 50.000 dollar i Røkke-Johnsens kongelige antikvitetsbutikk. Betyr dette at Dronningen personlig handler hos ham? Ellers er det vanlig at forretningsfolk ikke forteller om sine fornemste kunders innkjøp.
2. Etter dette ukritiske presseoppslaget fortsatte Røkke-Johnsen sine fremstøt overfor fødebyen, Trondheim. Han kunne 22.03.1994 fortelle at han hadde godt håp om å få med seg Kongen av Thailand til Trondheims 1000-års jubileum. Konger er ellers ikke noe man får med seg, og den thailandske konsul kunne opplyse at Kongen av Thailand aldri mer forlater sitt rike.
3. 15.07.1995 kunne Røkke-Johnsen fortelle at han skulle finansiere et monument over Kong Olav i Trondheim.
4. Tre dager senere kunne Røkke-Johnsen fortelle at listen over de rikeste i Trondheim var beskjedne saker! Selv var han ulike mye bedre stilt.
5. Samme dag kom nyheten om at forretningsmannen Geir Grande var arrestert for forsøk på å svindle Røkke-Johnsen for ca. 14.000 n.kr. Milliardæren anmeldte ikke Grande av egen interesse, men han var redd for at Grande skulle ødelegge nordmenns gode omdømme i Thailand. Hadde Røkke-Johnsen latt være å skrike opp, ville saken neppe ha representert noen fare for nordmenns omdømme, men beløpets størrelse sier kanskje noe om hvor rik Røkke-Johnsen virkelig er.
6. 19.07.1995 kom nyheten om at Røkke-Johnsen skal ha makulert Grandes pass, som var lagt igjen som sikkerhet for et lån. Er det lovlig å ødelegge pass, som er den angjeldende stats eiendom? Forøvrig er heller ikke pass dokumenter som kan tas som sikkerhet for lån.
7. 19.12.1995 ble Røkke-Johnsen hyllet for sin hjelp med å skaffe firmet Micro-Design kontrakt med Thailand. Her understrekes hans gode kontakter langt inn i den Thailandske regjeringen. Dette skulle være et milionkupp og dermed var kontakten til ledende kretser i Trondheim etablert.
8. Ved nyttårstider 1996 slapp Røkke-Johnsen flere opplysninger om kongestatuen han skulle gi til Trondheim by. Han ønsker å ta med Kongen av Thailand til jubileet, og da er det vel bare rett og rimelig at Kong Harald tar imot. Man tar selvsagt ikke med seg Kongen av Thailand noe sted. Det er ikke konger som skal føle seg beæret over invitasjoner fra Røkke-Johnsen, men omvendt, hvis han mottar slike invitasjoner. Hva skulle forresten Kong Haralds motyttelse være; en St. Olav?
9. Det ble også kjent at Røkke-Johnsen hadde kjøpt en Lordtittel. Selgeren var ikke hvem som helst, men prinsesse Dianas bror, Earl Spencer. Prisen på tittelen skulle være 3-5 millioner kroner.
10. Denne opplysningen fikk undertegnede til å reagere og jeg skrev til diverse autoriteter om saken. Såvidt meg bekjent var ikke adelstittler salgbare, og ved en kontroll i Debretts Peerage kunne jeg bare fastslå at Lord Spencer ikke bar tittelen Lord Newton. Derimot er overhodet for slekten Legh siden 1892 Baron Newton, så han er den ekte Lord Newton.
11. Adresseavisen slo etter kontakt med undertegnede fast at Røkke-Johnsen ikke var Lord Newton.
12. Omtrent samtidig undersøkte tidsskriftet Kapital en del av Røkke-Johnsens påstander. I Kapital nr. 21/1996 kunne bladet fortelle at hans angivelige adelstittel var fullstendig verdiløs og uten noen som helst betydning. Han hadde kjøpt sin Lord of The Manor-tittel av en uadelig mann med navnet Newton St. Loe for 17250 pund. Dette er ikke helt det samme som å handle med Lord Spencer for noen millioner! Kapital utropte ham til Tidenes bløff, og slo samtidig fast at han ikke har greie på kunst.
13. Etter dette rykket Røkke-Johnsens tidligere klassekammerat, advokat Sigurd Widerøe ut med en erklæring om at fyren var både snill og ærlig. Et rørende vitnesbyrd, som må slå all kritikk til jorden. En annen venn som også forsvarte Røkke-Johnsen var turoperatør Edgar Skjønhals i OrientEkspressen på Tynset.
14. Skjønhals kunne fortelle om Røkke-Johnsens store Fabergé-samling. Han hevdet at da BBC skulle lage et program om Fabergé var det to hjem som ble besøkt; nemlig Dronning Elizabeths Windsor Castle og Røkke-Johnsens. Bare synd at programmet ble vist på norsk fjernsyn høsten 1998. Uheldigvis var da omtalen av Røkke-Johnsens samling falt ut! Derimot ble flere andre samlinger nevnt, bl.a. Malcom D. Forbes, familien Fabergés, og Luton Hoo-samlingen.
15. 20.09.1996 mottok undertegnede svar på sin forespørsel til The College of Arms angående Røkke-Johnsens angivelige tittel. The Garter King of Arms understreket at Røkke-Johnsens Lord of The Manor-tittel ikke ga ham noen status. Han opplyste samtidig at den virkelige Lord Newton er den 5. Baron, Richard Thomas Legh.
16. Sommeren 1996 ble det også skrevet om den prosjekterte Lord Newton-suiten på Hotell Britannia. Et prosjekt som man håpet ikke å høre mer om, men i januar 1999 skulle suiten være under konstruksjon. Det spørs om Lord Newton føler seg beæret ved at man navngir en suite på et for ham ukjent hotell med hans adelige tittel. 190199 ble det imidlertid opplyst at planene om å bygge suiten er frafalt.
17. I juni 1996 kunne pressen fortelle at Kongen av Thailand sannsynligvis ville komme til Trondheim og da naturligvis som Sigurd Edmund Røkke-Johnsens gjest. Som nevnt ovenfor forlater ikke Kongen av Thailand sitt rike.
18. Når man først er i gang, kan man like gjerne pynte litt på alderen. Røkke-Johnsen ble fremstilt som 52 år gammel, men det viste seg at et par av hans klassekamerater var 57 år. Også Kapital var klar over forholdet, og da Adresseavisen konfronterte Røkke-Johnsen med dette ubehagelige faktum, hadde han svaret på rede hånd. Det hadde nemlig oppstått en feil da han ble registrert i Thailand. Et naturlig spørsmål i denne sammenheng er om han hadde sørget for å rette feilen hvis han var blitt registrert som eldre enn han er?
19. I samme intervju i Adresseavisen blir Røkke-Johnsen spurt om han er adoptert av den tidligere Thailandske ambassadør i bl.a København, prins Prem. Svaret var: Det stemmer! Bare synd da at Thailands konsul kunne fortelle at ingen formell adopsjon hadde funnet sted.
20. 16.12.1996 opplystes det i Adresseavisen at statsminister Gro Harlem Brundtland takket nei til å besøke Røkke-Johnsen under sitt besøk i Thailand. Trondheims pompøse ordfører Marvin Wiseth opptrådte som ærendsgutt og overbragte invitasjonen. I sin markedsføring overfor Wiseth omtaler Røkke-Johnsen seg som: den viktigste person og kontaktperson, med mer erfaring og kontaktnett en baade den norske ambassade, eventuelt eksportraadets folk her i Bangkok og sitter med det mest eksklusive kontaktnett til alle ministerier og Thailandske Storting. Wiseth var tydeligvis imponert og ga ham følgende attest: Han er involvert i betydelige forretningsmessige foretagender i Thailand, hans nye hjemland, og har samtidig sterke interesser innenfor kunstens område. Hans kontaktnett i Thailand betraktes som imponerende. Wiseths kilde for disse påstandene var åpenbart Røkke-Johnsen selv. Gro Harlem Brundtland var vanskeligere å overbevise, og hun avsto også fra noe besøk hos Røkke-Johnsen.
21. Under det planlagte statsministerbesøket hadde Røkke-Johnsen tenkt å vise statsministeren et maleri av Kronprinsesse Märtha som skulle gis som gave til kongeparet under 1000-års jubileet. For å skaffe seg dette maleriet skal han ha overbydd det norske kongehuset. Ellers kunne han tilby en enestående opplevelse med masse kunst. Maleriet av Kronprinsessen har man ikke hørt mer om; ble det gitt til kongeparet?
22. Undetegnede mottok 16.12.1996 et brev fra den 5. Baron Newton, hvor han takker for min innsats for å avsløre misbruket av hans tittel.
23. Røkke-Johnsen hadde hevdet at han som «Lord» ble invitert til en årlig mottagelse i det britiske Overhus. 15.05.1997 mottok jeg et brev fra The Clerck of The Parliaments, som slo fast at lords of the manor ikke har noen offisiell eller konstitusjonell tilknytning til the House of Lords. Parlamentet kjente heller ikke til noen årlig mottagelse for Lords of The Manors i The House of Lords. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en mottakelse finner sted, da ethvert medlem av huset kan invitere hvem som helst til private arrangementer i Overhusets rommelige lokaler. Men noen offisiell mottagelse er det ikke snakk om.
En stor dag for Røkke-Johnsen. Johnsen-statuen i Trondheim blir avduket. Her er Johnsen med statuen, og han har benyttet sine kunnskaper om kongelig etikette og er smakfullt antrukket i smoking, som seg hør og bør om formiddagen.
24. Sommeren 1997 ble omsider Røkke-Johnsens mye omtalte gave til Trondheim by, statuen av Kong Olav, avdekket i Stiftgårdsparken med kongeparet tilstede. Hoffet var underrettet om at Røkke-Johnsen misbrukte en annen manns adelstittel, og kabinettssekretær Magne Hagen hadde i telefonsamtale fortalt at både Kongen og han kjente til saken og hadde lest en artikkel i Aftenposten som omhandlet den. Det ble samtidig informert om at undertegnede var gjort kjent med at statuen skulle utstyres med en plakett hvor det skulle stå gave fra Lord Newton. Kabinettssekretæren anså dette som lite sannsynlig.
25. Ved avdukingen fremkom det en heller liten statue, kunstnerisk ikke av Harald Wårviks beste, plassert på en overdimensjonert sokkel, med en lite smakfull giverplakett, som kunngjorde at dette var en gave til Trondheim by fra Dr. Sigurd Edmund Røkke-Johnsen Lord Newton. Ordfører Marvin Wiseth fortsatte som markedsfører, og takket Lord Newton for hans gavmildhet.
26. Undertegnede skrev deretter et åpent brev til Wiseth hvor jeg påpekte at han skyldte Kongen, Lord Newton og Trondheims befolkning en unskyldning for å ha benyttet en tittel Røkke-Johnsen ikke hadde noen rett til.
27. Pressen tok saken, og ordfører Wiseth tok telefonisk kontakt for å fortelle at han var fornærmet over brevet, som han fant støtende. Flere ganger i løpet av samtalen utbøt han: Du skal få et svar! Det utlovede svaret har enda ikke dukket opp. Wiseth mente at jeg burde ta opp saken med Lord Newton, og da det ble svart at det var gjort, men med den ekte lorden, utbrøt han: Å jeg orker ikke mer! og la på røret.
28. 03.06.1997 intervjuet VG Lord Newton, Richard Thomas Legh. Han var forferdet over at Røkke-Johnsen hadde skjenket Trondheim by en statue i Lord Newtons navn. Hvis Røkke-Johnsen brukte hans tittel i forretningsmessige transaksjoner, ville han ta affære. Journalisten forsøkte å få en kommentar fra Røkke-Johnsen, men denne lovet å ringe tilbake om et par timer, da han ikke hadde tid akkurat da journalisten ringte. Han skulle være i Trondheim et par dager til, og deretter dra til Paris. Da VG ikke fikk svar, ringte journalisten til Hotell Britannia, som kunne fortelle at Lord Newton hadde dratt; ikke til Paris, men hjem til Thailand!
29. 05.06.1997 omtalte VG Lord-Newton-saken som en ripe i lakken for Trondheim og Wiseth. Slottet uttalte at messingplaketten hvor Røkke-Johnsen fremstår som Lord Newton var et forhold mellom Trondheim kommune og Røkke-Johnsen. Ordfører Wiseth var kraftig irritert og karakteriserte undertegnedes uttalelser som: det reneste tull og tøys, det største tøvet han hadde hørt på lenge. Forbausende at han valgte å stå last med bløffmakeren lenge etter at det hadde være korrekt og klokt å endre taktikk.
30. Ordfører Wiseth ble også intervjuet på radioen, og måtte da gå med på å kontakte Røkke-Johnsen, som han fremdeles omtalte som «Lord Newton», for å få fjernet plaketten. Den beste herr Johnsen var jo som vi vet vendt tilbake til trygge omgivelser i Thailand.
31. 07.06.1997 var plaketten erstattet med en ny som kunngjorde at statuen var en gave til Trondheim by fra Sigurd Edmund Røkke-Johnsen. Både lorde- og doktortittelen var nå borte. Marwin Wiseth ble intervjuet i denne forbindelse og utbasunerte at den eneste som hadde noe å skamme seg over i denne saken var den som hadde tøyd grenser for hva man kan tillate seg. At Wiseth selv hadde promotert bløffen ved å kalle Røkke-Johnsen for Lord Newton foran Kongen var tydeligvis ikke skammelig. Skamme seg den som skamme seg bør!
32. Forøvrig ble Røkke-Johnsen i programmet Herremagasinet på NRK høsten 1997 utropt til årets skrulle. Man kan bare gratulere og på det hjerteligste ønske lykke til med en ekte og velfortjent æresbevisning!
33. Undertegnede skrev 08.05.1997 til Kongen av Thailand for å forespørre om Røkke-Johnsens påstand om at han var å betrakte som prins. 20.09.1997 underettet HM Kongen av Thailands privatsekretariat meg om at hoffet erkjente mottagelsen av mitt brev, og at saken var oversendt de relevante regjeringskontorer for vurdering. Noe senere kom det en telofonisk henvendelse fra den Thailandske konsul, som avkreftet flere av Røkke-Johnsens mange spennende påstander.
34. I forbindelse med statueavdukningen inviterte også Røkke-Johnsen i følge intervju på fjernsynet kongeparet til åpning av sitt palass i Bangkok. Svaret på invitasjonen var vistnok kun et smil.
35. 05.03.1998 kunne Adresseavisen fortelle at en bronsestatue som Røkke-Johnsen hadde gitt til ordfører Wiseth var tatt tilbake og skulle plasseres på Hotell Britannia. Statuen skulle være av kunstneren Frederic Remington og var i følge Røkke-Johnsen verdt 4 millioner kroner. Som vanlig var han i Trimalchios ånd omhyggelig med å påpeke prisen. Wiseth hadde av skattemessige grunner vanskeligheter med å akseptere gaven. Litt leit er det at en helt identisk statue kan kjøpes på internett (www.bronzeoutlet.com) for 275 dollar!
36. Etter dette var Trondheim i flere måneder forskånet for flere utspill fra Røkke-Johnsen, men 12.01.1999 ble det kunngjort at selveste Lord Newton skulle komme til Trøndelag Teaters premiere på Flettfrid tar saken. Man kunne da håpe at det var den mannen hvis tittel var blitt så skammelig misbrukt i 1997 som skulle besøke byen, men neida! Det dreide seg selvsagt nok en gang om Røkke-Johnsen, som altså fremdeles titulerer seg Lord Newton.
37. Fredag 15.01.1999 var planlagt som en av Røkke-Johnsens store dager. Han skulle da sole seg i glansen av seg selv. Etter Lunch på Palmehaven i Hotell Britannia satt Røkke-Johnsen ned i en sofa nær hotellets resepsjon. Der var han ivrig opptatt med å konversere en annen mann, og var tydeligvis i godt humør. Imidlertid reiste en ung mann seg fra en annen sofa, og gikk bort til Røkke-Johnsen, hvor han henvendte seg til den fremdeles smilende falskneren, og rolig utbrøt: Er det ikke den falske adelsmannen? Jo, der er det! Hvilket latterlig syn! Den unge mannen forlot deretter den måpende Røkke-Johnsen, som ikke hadde andre kommentarer enn hva? Hva? Deretter vaklet Røkke-Johnsen bort til heisen og forsvant.
38. Undertegnede ble 180199 intervjuet om saken.
39. 190199 ble jeg intervjuet om saken i Midt-Nytt.
40. Adressa skrev 200199 et lite innlegg om saken.
41. 29.01.99 fastslår The Lord Chanchellors Office at den eneste som kan benyttet tittelen Lord Newton er the fifth Baron Newton alone.
Er ikke dette en tulling, så vet ikke jeg!!!
Forslagsstiller: Terje Bratberg, Trondheim
Høyeste plassering: Nr 1 (juni/juli 2000)
Tullingtoppen arkiv 
En annen artikkel om Johnsen i tidsskriftet Genealogen: http://old.genealogi.no/flip_books/genealogen_1_99/files/search/searchtext.xml
Noen artikler om Røkke-Johnsen:
Portrettintervju i VG:
HAN ER NORSK. HAN ER LORD. OG LEVER SOM SOLKONGEN
VG 27.10.1996 Side 30-33
Et tilfeldig utvalg andre artikler som handler om ham:
NORDMANN BLE LORD
VG 13.07.1996 Side 6
TRONDHEIMS-MANN KJØPTE SEG LORDTITTEL
NTBTEKST 12.07.1996
Kongemonument i gave fra omstridt trøndersk “lord”
AFTENPOSTEN MORGEN 16.12.1996 Side 10
To konger og en trøndersk lord
NTBTEKST 30.05.1997
Trønderlordens store dag
BERGENS TIDENDE MORGEN 01.06.1997 Side 3
Inviterte kongeparet til Thailand
DAGBLADET 31.05.1997 Side 17
Gro unngikk “Lord Newton” i Bangkok
NTBTEKST 15.12.1996
O’LORD FOR EN TOILLING
VG 16.01.1999
Lord Newton Johnsen er død
ADRESSEAVISEN 24.11.2005 Side 13 – Del: Adresseavisen
HAN ER NORSK. HAN ER LORD. OG LEVER SOM SOLKONGEN
VG 27.10.1996 Side 30-33 Forfatter: Inger Lise Kleppe Trond Solberg
UN: Norske Lord Newton lever kongelig i Thailand Dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen (52), søkte lykken i utlandet, og ble adoptert av den thailandske kongefamilien Som pjokk gikk han med avisen i Trondheim for å spe på ukelønnen.
25 år gammel dro han utenlands på haik og ble etter hvert adoptert av den thailandske kongefamilien. Møt dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen (52). Eller Lord Newton, som han kalles i Bangkok.
Bangkok (VG) Han er lord. Han er «prins». Og han er norsk. Men i sitt hjerte er han en ekte thai. Lord Newton, dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen (52), lever som solkongen i sitt eget Versailles! Vegg i vegg med fasjonable hotell Hilton ligger kontraktsmegler Røkke-Johnsens gullkantede hobby, antikvitetsbutikken Royal Antiquaire. Interiøret er som bruddstykker fra europeiske palasser.
En pakketurist finner aldri veien hit, men har du nese for eventyr, historie, kunst- og kulturhistoriske lekkerbiskener, lukter du deg frem som en sulten sporhund.
Fra hotellets lobby er ikke veien lang. Etter et minutts tropevarme, to minutters nedkjøling i hotellets arkade, noen sekunders dekadent hvile på en rulletrapp, åpenbarer det første eventyret seg i form av innehaveren selv.
Med et håp om et journalistisk gløtt inn i Røkke-Johnsens thailandske paradis, gir jeg elfenbenshåndtaket et ærbødig, forsiktig puff.
Og der i enden av et langt, antikt marmorbord, fra Gud vet hvilket slott, stikker et mørkt hode frem av en verdig samling meissenerfigurer. En blid liten buddha i skreddersydd dress. Han vet vi er der, men han fortsetter å skrive og blotter diskre et sett mansjettknapper, verdige et kongehus. Store som femøringer, med krone-monogram, tett besatt med funklende diamanter. Den ene hånden bærer en diamantbesatt safir. Den andre en burmansk jade, den ypperste av alle typer jade
Så ser han opp:
Ikke noe intervju! Han avslutter sitt arbeid, besvarer en telefon og er med ett svært opptatt av hvor vi bor, hvordan vi har hatt det i Bangkok. Selv er han ikke interessant! Vi spaserer måpende rundt i butikken hans. I et landskap i Louis XV- og XVI-stil, utsøkt porselen, fløyelsmyk Napoleon for trette bakparter, renner det en hel liten vøringsfoss nedover veggen, som en glitrende lenke av gull.
Selv har han føyd en ny lenke til sitt liv. I september ble han lord. Tittelen er brodert på innsiden av jakken, kreert hos samme skredder som prins Charles.
Verden er liten. Det var prinsesse Dianas bror, lord Spencer, som måtte avhende sin tittel for å forøke sitt gods. Doktoren bladde opp noen millioner og kunne nå titulere seg som Lord Dr.
Mytene om trønderen er mange, men det er et faktum at han kom fra beskjedne kår i Trondheim.
Som pjokk gikk han med Adresseavisen for å spe på ukelønnen. Første lønningsdag inviterte han sin mor på middag.
Røkke-Johnsen har gitt ytterst få intervjuer, det er Adressa som har rangen.
Den har beskrevet ham som en meget habil pianist med utsøkt gehør. Som unggutt etter krigen spilte han for Klostergatens kvinner mens de sto i melkekø.
Så ble han nysgjerrig på verden. Som 25-åring puttet han lærer- og økonomistudier i snippesken og dro på haik ut av Norge. Turen snudde opp ned på livet hans.
Nomadetilværelsen brakte ham fra Tyrkia til Thailand. Der ble han kjent med en prins. Senere knyttet han bånd med den øvrige kongefamilien. Deretter kom adopsjonen. Utdannelsen. Rikdommen: Jeg kan ikke snakke om disse tingene. Det ville være å bryte diskresjonen vis-a-vis kongefamilien, forklarer Røkke-Johansen.
Han kunne ha kalt seg prins, men har nøyd seg med doktortittelen. Han har doktorgrad i akustikk fra Venezia. Italiensk lærte han seg ved å studere librettoene til kjente italienske operaer.
Han arbeider som økonomisk rådgiver og forretningsfører for den thailandske regjeringen.
Jobben består blant annet i å få anbud når regjeringen skal bygge kraftverk, broer og statsbygg. Han er også involvert i olje- og gasskonsesjoner, forsikring, bankinvesteringer og eiendom. Kontraktsmegler kan han godt kalle seg. Årsinntekten lyder på ca. en milliard kroner.
Kunst og musikk er hans største lidenskaper. Han forteller åpent, levende og barnlig om sitt liv. Han ikke bare ut ser som en millionær, han lever som en: Hver sjette uke spiser han frokost i Paris, og på Ritz Hotel i London. Han er uhyre sjenerøs mot sine nærmeste, de som har sluppet gjennom nåløyet.
Som asiat er han vennlig, men på vakt. Han vurderer sine medmennesker, og har stor glede av å teste dem. Du kan fort ramle i en av hans oppsatte trønderfeller.
Plutselig viser han oss diverse tiggerbrev. Til og med firmaer ber på finurlig vis om en aldri så liten skjerv. Og lord Newton gir så gjerne, men også vennskap skal være ekte. En tante i London mottar månedlig en konfekteske «king size, Turkish delight». En i Trondheim får fast et stykke fransk samlerkrystall.
Historiene om hans gavmildhet og kjærlighet til Norge og Trondheim er mange.
Da nestoren i Trondheims musikkliv, Olaf T. Ranum, fylte 80 år for to år siden, sendte Røkke-Johnsen en flylast med 5000 orkideer fra Bangkok til festkonserten med Arve Tellefsen og Symfoniorkesteret.
Timene fordunster kjapt i Bangkoks tropevarme. Vi har drukket te og lyttet.
Plutselig reiser lorden seg. Han skal i ministermiddag. Vi tigger nok en gang om intervju.
Nei. Men vær mine venner. Det er fint. Vi har nordmenn i Thailand som er mer spennende enn meg. Nu må vi avslutte, sier han med trøndersnert, trekker et visittkort opp av et gullskrin dronning Sirikits gave til hans 50-årsdag.
Deretter fører han oss med hastige skritt til døren.
Dagen etter treffer vi ham igjen, tilfeldig. I hånden bærer han en stinn, slitt pung. For at ikke tusenlappene, innbiller vi oss, skal sprenge læret, holder to reale, norske syltestrikker formuen på plass. Han inviterer på kake, men ikke intervju.
På spørsmål om hvor det er penest i Thailand, peker han spøkefullt på sitt eget hjerte.
Plutselig havner vi dypt nede i en fløyelssalong fra napoleonstiden, innerst i butikken. Teen blir brakt inn av en privatansatt, som kommer og går som en tjenende hånd. Røkke-Johnsen har også egne sjåfører, sikkerhetsvakter, pianistinne og husorkester som spiller etter hans pipe ved middager og sammenkomster.
Så interessert er han i musikk at han i forbindelse med en kunsthandel i St.
Petersburg ba om å få leie med seg en kvinnelig harpist til Bangkok. Hun bodde hos ham en måned og sørget for at han sovnet og våknet til harpespill. Han lærte alt om harpe, hun ble 10 000 dollar rikere
Neste dag er han like åpen.
Ikke noe intervju. Skriv pent om mitt land.
Han viser oss klenodier han setter pris på. Ladyer fra slottet dukker opp.
Kunder fra Indonesia. En telefon kimer. Han snakker ivrig thai. Etter timer og dager er jeg i ferd med å gi opp. Men idet han følger meg til døren, spør han impulsivt: Vil du være med hjem på en drink? Du kan få se mitt vakre hjem. Men ingen bilder. Ikke noe intervju.
Så er vi i første kapittel av neste eventyr.
Vi sklir majestetisk gjennom Bangkoks gater i en fet, skuddsikker Mercedes.
Den har 10 høyttalere, vi kan velge og vrake i musikk. Med fjernkontroll zapper han oss gjennom italiensk opera og den franske Marseillaisen.
Edelstenene blinker som stjerneskudd idet han taktfast dirigerer musikken.
Bilen snor seg gjennom åttefeltstrafikken, som i seg selv fortoner seg som et symfoniorkester.
Fra garasjen går heisen til 32. etasje i skyskraperen Regent on the Park i Bangkoks hovedgate, Sukhumvit Road. Leiligheten, en av tre i Bangkok, er på 500 kvadratmeter og huser tjenerskap og sikkerhetsvakter. Kunstskattene nærmest renner ut som av et overflødighetshorn i det han åpner døren til sitt lille Versailles.
En vever thai-kvinne går ned på kne, smiler som en soloppgang, serverer te og forsvinner lydløst.
Faberge er en av favorittene i kunstskattsamlingen.
I et lukket skap ligger fem-seks sigarettetuier lett henslengt. I et hjørneskap funkler Faberge-eggene. Her kjemper Rembrandt, van Dyck, Rubens, Degas, J. c. Dahl, Skredsvig, og kjente og mindre kjente impresjonister om plassen. Og får du bakstussen din borti et bord, er det stor fare for at dyrebare samlinger av Meissen, Sevres og Dresden tar kvelden før oss.
Sigurd Røkke-Johnsen elsker kunst og gull. Han bedyrer at han ikke kjøper for å kjøpe, men for at det beriker livet hans. Den private malerisamlingen teller 400 malerier. Til enhver tid står en container med dyrebare skatter i Paris.
Klokken nærmer seg midnatt. Vi har drukket te og smakt 80 år gammel konjakk
Plutselig overrasker han oss:
Ok, dere skal få ta bilder nå. Og ta med blokk og blyant i morgen.
La dette bli en reklame for mitt vakre land her. Thailand betyr mye for meg
Fortiden teller ikke, sier han.
Nå er det kunsthistorikeren som snakker. Vi får innføring i barokken, renessansen, impresjonismen, russisk og europeisk kunst. En time over midnatt kjøres vi til hotellet av hans privatsjåfør i en spesiallaget, stor Volkswagen med skinnseter, TV og bridgebord.
Neste dag gjenopptar vi nærkontakten med Napoleons myke fløyel
Hva ønsker du å vite om meg?
Hva har du lært av å være thai? Vi thai’er er gode mennesker. Jeg har lært å være åpen. Gir du hundre prosent, får du alt tilbake. Jeg må ha tro på mennesker jeg skal gjøre forretninger med. Det tar meg ti sekunder å vurdere motpartens troverdighet.
Tålmodighet, vennskap og kontakter er viktig for en thai. Jeg kan bruke to år på enkelte forhandlinger. Koden for oppførsel er av stor betydning. Dem jeg liker, tar jeg med videre til mine venner her, ministrene
Hva er det viktigste i livet?
En god helse, et rent liv og dernest en blanding av alt jeg har. Jeg bruker min energi og kjærlighet på kunst. Jeg elsker å gjøre forretninger. Mine venner kaller meg en internasjonal ambassadør
Men hvordan startet eventyret?
Det er for langt tilbake i tiden. La oss snakke om hva jeg kan gjøre. Jeg sitter i en god posisjon. Jeg er thai, og jeg er norsk. Og jeg nyter respekt blant venner
Din viktigste egenskap?
Troen på meg selv. Jeg tror på de mennesker jeg skal samarbeide med
Gjensidig forståelse er viktig for meg.
Jeg er glad i mennesker. Åpen, men også litt reservert. Enkelte vil utnytte meg. Men når jeg først har fått venner, gjør jeg alt for dem
Du er en romantiker?
Ja. Det hjelper meg mye. Uten romantikk, ingen kunst. Romantikken er drivkraften i kunsten og livet. Jeg er en «late blooming» person. Åpnet meg sent, men har mye foran meg
Hva har du lært mest av?
Jeg har så vidt begynt å lære. Jeg er positiv til meg selv og livet.
Hva tjener du per kontrakt du forhandler frem? Det er ikke dannet å stille slike spørsmål i Thailand. Penger er intet mål, kun et middel. Det ligger hard jobbing bak. En bør vite hva en dollar betyr
For en vet det godt når en ikke har den.
Hvordan feires julen for en som har alt? Den er et antiklimaks. Julaften er hver gang jeg får en ny containerlast med antikviteter. Så julaften feires i stillhet med venner. 1. juledag booker jeg 1. klasse til Hongkong med gode venner. Vi danser og har det moro, sier Røkke-Johnsen
Og det var intervjuet.
SKJENKER STATUE AV KONG OLAV Lord Sigurd Edmond Røkke-Johnsen fra Trondheim var en stor beundrer av kong Olav.
Nå har han fått Trondheims-kunstneren Harald Vårvik til å lage en vakker statue av ham. Den skal skjenkes til Trondheim i forbindelse med byens 1000-årsjubileum neste sommer.
Dronning Sonja har allerede tatt statuen i øyesyn ved et par anledninger og skal visstnok være svært fornøyd med arbeidet, så langt.
SI: “Jeg er glad i mennesker. Åpen, men også litt reservert. Enkelte vil utnytte meg. Men når jeg først har fått venner, gjør jeg alt for dem. “ Lord Newton SI: “Julaften er hver gang jeg får en ny containerlast med antikviteter. “
© VG
Lord Newton Johnsen er død
ADRESSEAVISEN 24.11.2005 Side 13 – Del: Adresseavisen
Forfatter: 2005-11-24T
Eksil-trønderen Sigurd Edmond Johnsen døde i Thailand i forrige uke etter lengre tids sykeleie. Han ble 66 år gammel. Johnsen var født og oppvokst i Trondheim.
Han avbrøt sine musikkstudier ved Norges lærerhøgskole i 1963, da han haiket via India til Thailand for å studere musikken i Det Fjerne Østen. Men han valgte en annen karrierevei enn musikken. Johnsen slo seg opp som forretningsmann i Bangkok og drev flere firmaer og agenturer. På 1980-tallet avviklet han de fleste firmaene, men beholdt en eksklusiv kunst- og antikvitetsforretning.
Han endret navn til Sigurd Edmond Røkke-Johnsen, senere ervervet han en herregård i England. Han titulerte seg tidvis som Lord Newton, som han mente var en tittel som fulgte herresetet. Sigurd Edmond Johnsen skapte seg åpenbart en stor formue i Thailand, men mye mystikk omga mannen og hans forretninger. Som han sa i et intervju med Adresseavisen: «Jeg har lært meg i Østen å omgi meg med et lite slør». Han hadde utvilsomt gode forbindelser inn i maktens sentrum i Bangkok. Blant annet ledet han en thailandsk regjeringsdelegasjon til England, Norge og Sverige i 1990.
Da Trondheim fylte 1000 år i 1997 skjenket Sigurd Edmond Johnsen hjembyen en statue av kong Olav V. Den kostet nær en million kroner og ble reist i Stiftsgårdsparken. Også på andre måter viste Johnsen at han hadde bånd til Trondheim og Norge. Han handlet inn en mengde malerier av anerkjente norske og trondhjemske kunstnere. Hans verdifulle samlinger i Thailand inneholdt også antikke kostbarheter, bl.a. ett av Fauberges berømte gullegg som ble laget på bestilling til den russiske tsar.
Finn Åldstedt
På mange måter viste Sigurd Edmond Røkke-Johnsen, alias Lord Newton, seg som en mann med sterke bånd til Trondheim og Norge.
© Adresseavisen
VIL FJERNE LORDENS PLAKETT
VG 07.06.1997
Forfatter: LENA STORVAND – Emne: Byer Jubileer Kongefamilien Gaver Monumenter
IN: TRONDHEIM (VG) Ordfører Marvin Wiseth vil fjerne hele plaketten som viser at Lord Newton ga Trondheim kongestatuen. I løpet av helgen mottar Sigurd Edmond Røkke-Johnsen en faks om dette fra ordføreren.
Der vil jeg gi ham et godt råd om å få vekk hele navneskiltet, så det ikke blir noe mer tøv, sier Marvin Wiseth.
Forretningsmannen Sigurd Edmond Røkke-Johnsen smykker seg med tittelen Lord Newton. Misbruk av tittel, mener adels- og slektshistoriker Terje Bratberg.
Oppstyret førte til at Lord Newton eller skal vi si Røkke-Johnsen meddelte ordføreren at han ville sløyfe tittelen. På en ny plakett skulle det heller stå «Gave til Trondhjem by. Gitt av dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen»
For mye styr
Men nå synes Marvin at det er blitt for mye styr, og foretrekker kong Olav-statuen uten giverens navn.
Hvis mitt råd ikke følges, gjør vi ikke noe stort nummer ut av det, sier Marvin, som ikke vil spekulere på hva Røkke-Johnsen kommer til å gjøre.
Ordføreren vil ikke karakterisere navneplaketter på gaver som jåleri. Han sier det heller slik: Hadde jeg skjenket en gave, ville ikke jeg hatt mitt navn på den.
Kommunen føler seg på ingen måte lurt eller brukt av Røkke-Johnsen.
Han ga statuen lenge før han ble lord. Dessuten må jeg si at vi har fått mer ut av lorden enn han har fått av oss.
Trondheim kommune har møtt kritikk fordi den tok imot gaven. Det stiller Marvin Wiseth seg helt uforstående til.
Hvis noen skal skjemmes her, er det vedkommende som har tøyd grenser for hva man kan tillate seg
TI: FJERNER LORD-TITTELEN
TRONDHEIM (VG) Statuen av kong Olav er en gave fra Sigurd til Trondhjem by, sier Sigurd Edmond Røkke-Johnsen alias Lord Newton.
Han nekter å kommentere viraken rundt hans lord-tittel som er brukt på statuen av kong Olav.
Sigurd Edmond Røkke-Johnsen har gitt kongemonumentet i Stiftsgårdsparken til Trondheim i forbindelse med byens tusenårsjubileum. Statuen ble avduket sist fredag med kongeparet og den glade giver til stede. På plaketten på statuens sokkel står det: «Gave til Trondhjem kommune. Gitt av Lord Newton Dr. Sigurd Røkke-Johnsen. » Ifølge Adresseavisen skal Røkke-Johnsen i et personlig brev til ordfører Marvin Wiseth ha foreslått å endre plakett-teksten til: «Gave til Trondhjem by. Gitt av dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen. »
MENER TRONDHEIM BLIR TIL LATTER
VG 05.06.1997
Forfatter: LARS GUSTAVSEN IN: «Lord Newton»-saken kan bli en ripe i lakken for byen som feirer sitt tusenårsjubileum. Adelshistoriker Terje Bratberg krever beklagelser fra ordfører Wiseth for å unngå at byen blir til latter. TOR-HARTVIG BONDØ JAN JOHANNESSEN – Emne: Byer Jubileer
UN: Adelshistoriker krever at Marvin unnskylder bruken av «Lord Newton» Det var forferdelig å høre ordfører Marvin Wiseth takke «Lord Newton» for statuen av kong Olav som ble avduket i kongeparets nærvær i Trondheim, sier adelshistoriker Terje Bratberg.
Sigurd Røkke-Johnsen gav statuen i gave til Trondheim by forrige helg.
Tirsdag skrev VG om den rettmessige Lord Newton, Richard Thomas Legh, fra East Sussex i England. Han var lite glad for Røkke-Johnsens tittelmisbruk, og fant det ekstraordinært at tittelen hans ble brukt på messingplaketten på sokkelen til kong Olav-statuen. Nå vil Bratberg at ordfører Wiseth unnskylder seg overfor den rettmessige engelske lorden, til Slottet og Trondheim by.
Bratberg som arbeider med Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, og er ekspert på adel og titler, var den som først avslørte Røkke-Johnsens feilaktige bruk av Lord-tittelen.
Ordføreren har bidratt til å promotere bløffen ved offentlig og i kongeparets nærvær å kalle Røkke-Johnsen for «Lord Newton», hevder Bratberg.
Han finner dette svært alvorlig da Røkke-Johnsens tittelmisbruk får et offisielt stempel.
Skal man unngå at byen blir til latter må den famøse messingplaketten fjernes, skriver han i et brev til ordfører Marvin Wiseth
Tull og tøys
Marvin Wiseth på sin side slår hardt tilbake.
Dette er det reneste tull og tøys, det største tøvet jeg har hørt på lenge.
Hva skal jeg forresten unnskylde? Jeg har bare takket mannen for en gave. Det er vanlig folkeskikk, det. Skulle vi hatt et eget kontor for å sjekke folks vandel? Vi må jo stole på at folk er dem de gir seg ut for å være, sier Wiseth med tydelig engasjement. Hvis det virkelig er slik at Røkke-Johnsen bruker en falsk tittel, er det hans problem, og ikke mitt, mener Wiseth. Han vil ikke ta stilling til om messingplaketten bør fjernes
Heller ikke Slottet vil kreve noe slikt.
Dette er et forhold mellom Trondheim kommune og Røkke-Johnsen, som Slottet ikke ønsker å ha noen formening om, sier kabinettssekretær ved Slottet, Magne Hagen til VG.
Jeg tror heller ikke kongeparet føler noe behov for en unnskyldning i forbindelse med denne saken, sier han
TI: . . . MEN TRØNDERNE ER SNILLE
IN: TRONDHEIM (VG) Tusenårsfesten i Trondheim avvikles på riktig «Kardemomme-vis». Folk strømmer til byen, og kriminaliteten stuper.
I går ruslet en fornøyd politimester Per M. Marum rundt i Trondheim sentrum, som på nytt var fylt av titusener av feststemte trøndere og tilreisende.
En gratis fest, med gratis mat med oppskrifter fra byens tusenårige historie
Og slik gjør tydeligvis folk snille.
Det virker som om mange «skikkelige» og feststemte folk samlet i byen fører til lavere kriminalitet, sier Marum.
© VG
BA SONJA TIL THAILAND
VG 31.05.1997 Side 13
Forfatter: KIM RISETH GEIR OTTO JOHANSEN THOR NIELSEN – Emne: Byer Jubileer Kongefamilien Gaver Monumenter Konserter
UN: Thai-lorden solte seg i kongelig glans i Trondheim IN: TRONDHEIM (VG) Dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen, alias lord Newton, solte seg i den kongelige glansen, og inviterte like godt dronning Sonja på besøk til sitt «lille» palass i Thailand!
Som en småtrippende konfirmant opplevde lorden sin store dag da kong Harald avduket hans gave til 1000-årsbyen Trondheim, statuen av Olav V i den nye Stiftsgårdsparken, bak kongeboligen. Etterpå tok den utflyttede trønderen seg en lengre passiar med Dronningen.
Jeg inviterte henne til å besøke meg i mitt nye hjemland, Thailand, i mitt nybygde lille palass der. Hun ga ikke noe svar, men det smilet hun ga, ville ha betydd ja i Thailand. Men det kan nok ta litt tid før hun kommer, gliser lorden
Hvor stort er et lite palass da?
Neeei, det er bare en 80 meter langt, opplyser lord Newton, som dermed håper å ta et steg nærmere de kongelige sfærer i Norge. Fra før av skal han være adoptert som prins av de kongelige i Thailand, og opererer med kongevåpenet på sitt eget brevark
Sonja-orkide
Lorden skapte også munterhet hos Dronningen da han fortalte om sine planer om å dyrke fram en orkidesort som skulle få navnet Sonja.
Kongeparet var fornøyd med kunstneren Harald Wårviks fremstilling av kong Olav, der han hilsende med flosshatten kommer stigende ned tre trappetrinn.
Mens kongeparet raskt trakk seg tilbake til Stiftsgården, var det lorden som stakk av med showet, omkranset av folk som var nysgjerrige på den mystiske thai-trønderen
Dyr statue
Så stor var sammenstimlingen at lorden etter en bedre lunsj på Britannia Hotel 150 meter unna kjørte limousinen fra Budget Bilutleie en kilometer rundt kvartalet tilbake til parken, for å kunne ta statuen nærmere i øyesyn i fred og ro
Det er blitt veldig bra, mener lorden.
400 000 kroner har statuen kostet.
Pengene spiller ingen rolle. Norge har vært snill mot meg, derfor ville jeg gi denne statuen. Jeg har mange gode minner om kong Olav. Jeg ville ikke at det skulle være en stiv statue, men at den skulle fange folkekongen. Det er en stor dag for meg og byen, sier lord Newton
FOR EN ORKIDE
VG 27.05.1997 Side 46
Forfatter: KRISTINE BRUNMARK – Emne: Kongefamilien Gaver Monumenter Planter Byer Jubileer
IN: TRONDHEIM / OSLO (VG) Lord Newton har med seg tidenes blomsterbukett til kongeparet når de avduker statuen av kong Olav i Stiftsgårdsparken fredag: svimlende 20 000 håndplukkede thailandske orkideer!
Blomsterdekoratør Unni Elisabeth Hansen (39) i Trondheim trodde knapt sine egne øyne da forespørselen fra den Thailand-bosatte trønder dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen (53) alias lord Newton tikket inn 16. mai.
Han ønsket å pynte rundt statuen han har skjenket Trondheim by i kjærlighet til kong Olav. Orker du det . . ? Et ærefullt oppdrag. Jeg kaller det et eventyr. En blomsterdekoratørs drøm! stråler Unni Elisabeth Hansen til VG
En halv million
Her på berget ville en slik «bukett» kostet minst en halv million kroner kvantumsrabatt inkludert . . . En orkide koster fra 20 til 40 kroner.
Og vi som synes det er stort å få oppdrag på 100 roser, sukker Hansen.
Men den eksentriske lord nøyer seg ikke med å gi blomsterhavet og statuen Trondheims-kunstneren Harald Vårvik har laget og som dronning Sonja etter sigende skal være svært fornøyd med.
Med seg til kongerikets førstedame har han også en mindre og svært så eksklusiv bukett 150 eksemplarer av Thailands mest sjeldne orkide.
Den er så usedvanlig spesiell at han måtte få tillatelse fra både Thailands regjering og kongehus til å frakte den ut i sitt privatfly, forteller Hansen.
Det hadde han neppe vansker med. «Askeladden» lord Newton er adoptert av Thailands kongefamilie og tiltales og behandles som prins! Mannen som startet karrieren som avisbud i Trondheim, er i dag en av Østens mektigste menn, og troner som en solkonge i sitt private Versailles. Hver sjette uke spiser han frokost i Paris, og lunsj på Ritz Hotel i London.
Unni Elisabeth Hansens blomstereventyr startet i mars. Da var den prisbelønte dekoratøren på studietur til Thailand. Og som trønder tok hun freidig kontakt med lord Newton
Imøtekommende
Han tok meg imot med åpne armer. Det gjorde inntrykk; han er en mann som er så rik at vi ikke aner rekkevidden av det. Lord Newton var utrolig imøtekommende, forteller Hansen.
Og Unni Elisabeth Hansen lover et spektakulært syn.
Jeg tar det som en utfordring. De siste nettene har jeg drømt om masse herlige farger, sier Hansen opprømt.
SI: Et ærefullt oppdrag. Jeg kaller det et eventyr. En blomsterdekoratørs drøm Unni Elisabeth Hansen
© VG
Kongemonument i gave fra omstridt trøndersk “lord”
AFTENPOSTEN MORGEN 16.12.1996 Side 10
Forfatter: FREMO SKJALG, , NTB – Klasse: Fylker/Kommuner/Steder, Kongehus/Adel – Emne: Jubileer, Monumenter, Gaver
Trondheim får et kong Olav V-monument til 1000-årsjubileet. Det er en gave fra “Lord Newton” i Bangkok – den utflyttede
trønderen Sigurd Edmond Røkke-Johnsen.
SKJALG FREMO, NTB
Trondheim
Trondheims ordfører Marvin Wiseth har nylig takket ja til tilbudet. Han sier til NTB at han foreløpig ikke ser noen problemer ved de påstandene og kritiske spørsmålene som den siste tiden er kommet frem i pressen om giveren.
Røkke-Johnsen har i intervjuer omtalt seg selv som “kontraktsmegler” med millardinntekter, og bruker titlene “Dr.” og “Lord Newton”.
Norsk kunstner
Kongemonumentet lages av billedhuggeren Harald Waarvik, på oppdrag fra giveren. Både Røkke-Johnsen og Wiseth håper på avduking med kongelig deltagelse til sommeren, og Trondheim kommune venter på svar fra Slottet om når dette eventuelt kan skje.
Det opprinnelige gavebrevet fra 1993 har utløst en omfattende korrespondanse. Brevene, og andre opplysninger, tyder på at gaven har forårsaket endel hodebry og litt forlegenhet i den kommunale forvaltningen.
Kongelig korrigering
En kommentar fra Slottet i september førte til at kunstneren måtte korrigere utformingen av monumentet: Kong Olavs uniformslue ble byttet ut med hatt, og epålettene på frakken ble tatt bort. Dette skjedde etter at utkastet til monument først var godkjent av Trondheim kommunes rådgivende utvalg for kunstnerisk utsmykking.
– Hans Majestet har bemerket at det for kong Olav ikke ville være naturlig å ta av en uniformslue til hilsen, heter det i et brev undertegnet av daværende hoffsjef S. A. Farstad.
Bløffer?
Senere er det i mediene kommet frem flere kritiske spørsmål og lite smigrende påstander om giveren, som ifølge egne opplysninger skal være “adoptert” inn i Thailands kongefamilie.
Bladet Kapital skriver rett ut i siste nummer at Røkke-Johnsen er “en bløffmaker”. Samtidig ironiserer bladet over at han i norske aviser og NRK er fremstilt som “en genial forretningsmann og kunstsamler, med milliardinntekter og tette bånd til kongefamilien”.
I Adresseavisen har historikeren Terje T. V. Bratberg hevdet at Røkke-Johnsen i beste fall kan kalle seg “Lord of the Manor of Newton”. Men dette er ingen adelig tittel, og etter engelsk oppfatning “så vulgær at ingen vil bruke den”.
Kunsthandel
Ambassadesekretær Olav Seim ved den norske ambassaden i Bangkok opplyser at Røkke-Johnsen er “en del av den norske kolonien”, og at han har en kunsthandel ved siden av ambassaden. Forøvrig kan ikke Seim gi noen opplysninger hverken om forretningsvirksomheten, den påståtte formuen eller den eventuelle tilknytningen til Thailands kongefamilie.
Eksportrådets representant i Bangkok, Christopher Blom, sier at han “ikke vet noe konkret” om Røkke-Johnsens forretningsvirksomhet eller hans kontakter. – Hans synlige måte å leve på gir inntrykk av at han har penger, sier Blom.
Kontraktsmegler
I et intervju med VG i oktober i år har “Lord Newton” gitt et visst innblikk i sin forretningsvirksomhet. Der heter det:
“Han arbeider som økonomisk rådgiver og forretningsfører for den thailandske regjeringen. Jobben består blant annet i å få anbud når regjeringen skal bygge kraftverk, broer og statsbygg. Han er også involvert i olje- og gasskonsesjoner, forsikring, bankinvesteringer og eiendom.
Kontraktsmegler kan han godt kalle seg. Årsinntekten lyder på ca. en milliard kroner.”
Kongemonumentet som Trondheim kommune skal få, vil ifølge NTBs opplysninger ha en verdi på omkring en halv million kroner ved overrekkelsen.
Bildetekst:
– FORANDRET: Billedhugger Harald Waarvik har måttet forandre litt på sitt først godkjente monument over kong Olav. Foto: NTB GEMYTTLIG: “Lord Newton” (t.v.) og Trondheims ordfører Marvin Wiseth trives åpenbart i hverandres selskap. Foto: NTB
© Aftenposten
SKRÅBLIKK Venter på kongeparet – og lord Newton
DAGBLADET 29.05.1997 Side 48 – Seksjon: SKRÅBLIKK – Del: 1
Forfatter: MORTEN STOKKAN
TRONDHEIM (Skråblikk/Dagbladet): Når dronning Sonja kommer til Stiftsgården klokka 15.05 i ettermiddag, er jubileumsfestuka i full gang for tusenårsbyen og den travle verten, ordfører Marvin Wiseth. Med Sonja og Marvin på plass, mangler bare kongen. Han
ankommer, som det heter, først i morgen, klokka 14.10.
En annen ankomst er også av en viss interesse, ikke minst for han som kommer:
Den såkalte thai-trønderen, forretningsmannen og kunstsamleren dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen (58) – også kalt lord Newton – har nemlig reist den lange og slitsomme veien fra sin luksusresidens i Bangkok, til det mer beskjedne Britannia Hotel, der han er ventet i løpet av kvelden.
Lorden, som etter eget utsagn har et nært forhold til den thailandske kongefamilien, besøker hjembyen for å håndhilse på den norske – noe han har betalt en halv million kroner for å få lov til å gjøre.
Røkke-Johnsen er den glade giveren av en bronseskulptur av H.M. kong Olav, og fredag skal H.M. kong Harald avduke monumentet i Stiftsgårdsparken.
Her skal den lokale høvding Marvin holde tale, og så blir det trolig en lett stigning i programmet for lorden fra Thailand: «Kongen og dronningen hilser på kunstner og giver.»
Når det gjelder det som skal skje like etterpå, har Dagbladet opplysninger som ikke går fram av programmet, og som kanskje vil være en liten skuffelse for noen:
For mens ordfører og giver nyter enkel servering på Britannia Hotel, er det lagt inn et lite pusterom for kongen og dronningen. De skal altså ikke være med under lunsjen, men tar i stedet et hvileskjær i Stiftsgården.
Og det kan vel trengs, for travelt er det, og allerede klokka 17.55 er det på’n igjen, med konsert i Nidarosdomen og middag i Erkebispegården.
Her ligger det an til nok et hektisk toppmøte: Den langveisfarende doktoren fra Bangkok er selvsagt tilgodesett med konsertbillett og middagsinvitasjon.
Bildetekst:
– KLART FOR FESTUKE: Den lokale høvding Marvin Wiseth (46) har finpusset talene. Foto: TOM E. ØSTHUUS KONG OLAV: Under dette tøystykket skjuler seg Harald Wårviks skulptur av kong Olav i bronse. Den velbeslåtte trønderen lord Newton i Bangkok har betalt regningen – og får hilse på kong Harald og dronning Sonja. Foto: TOM E. ØSTHUUS
© Dagbladet
Harlem Brundtland sa nei takk
AFTENPOSTEN MORGEN 16.12.1996 Side 10
Forfatter: NTB – Klasse: Politikk, Fylker/Kommuner/Steder, Kongehus/Adel – Emne: Jubileer, Monumenter, Gaver, Upol, Besøk
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland takket nei til å besøke “Lord Newton” da hun i høst besøkte Bangkok på sin reise i Øst-Asia. Trondheim Invitasjonen fra “lorden”, Sigurd Edmond Røkke-Johnsen, ble
formidlet av Trondheims ordfører Marvin Wiseth, fremgår det av en brevveksling NTB har fått kjennskap til.
Ifølge Røkke-Johnsen gikk Gro Harlem Brundtland glipp av “en stor opplevelse” da hun ikke fant tid til å avlegge et besøk i hans “utmerkede lokaler og gallerier for aa se en del norsk og international antique kunst”.
“Lord Newton” hadde også planer om å vise statsministeren “det originale maleri av kronprinsesse Märtha som neste aar vil bli gitt som en gave til det norske Kongepar under 1000-aars jubileet i Trondhjem”.
Da Wiseth formidlet invitasjonen til Harlem Brundtland, skjedde det bl.a. med følgende attest:
“Han er involvert i betydelige forretningsmessige foretagender i Thailand, hans nye hjemland, og har samtidig sterke interesser innenfor kunstens område. Hans kontaktnett i Thailand betraktes som imponerende”.
Marvin Wiseth sier til NTB at han ikke vet så mye mer om Røkke-Johnsen enn det som har kommet frem i pressen, og det han har hørt fra enkelte trønderske bedrifter som har benyttet seg av “Lord Newtons” tjenester i Thailand. NTB
Lord Newton fra Trondheim
AFTENPOSTEN MORGEN 04.11.1996 Side 15 – Artikkeltype: debatt
Forfatter: LøGE IVAR S.
Lørdagsrevyen 19.10. bragte en farverik presentasjon av en utflyttet trønder som har tjent seg søkkrik på å gjøre “dealer” med ministre i Thailand. Lord Newton, som trønderen nå kaller seg etter å ha betalt 1,7 millioner kroner for sin tittel, fikk bl.a. anledning til å
uskyldiggjøre korrupsjon som system i beste sendetid på NRK.
Det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Business Week hevder i en lederartikkel i september at korrupsjon er i ferd med å kvele Thailand. Korrupsjonen er så omfattende at den influerer på økonomien i “smilets land” i en grad som gjør at frustrerte utenlandske selskaper er i ferd med å revurdere sine investeringer i landet. Det er dagligdags at kontrakter ikke går til selskapene med de beste anbudene, men til de som har best forbindelser.
Jeg går ut fra at når Erling Borgen – som den korrupsjonsjeger han engang vant stort ry for å være – ikke stilte et eneste kritisk spørsmål til den trønderske lorden, har det noe å gjøre med de betingelser lorden stilte for å la seg presentere. Meningen var vel at seerne skulle avsløre det hele på egen hånd. Men er ikke det å overvurdere en stor del av seerne, som har satt seg ned for å la seg underholde en lørdagskveld? Burde det ikke i det minste vært opplyst om hva slags avtale mellom intervjuer og den intervjuede som lå til grunn for innslaget?
Eller er kanskje ikke korrupsjon så farlig når det ikke er Norge som rammes?
IVAR S. LØGE, Oppegård
© Aftenposten
TRONDHEIMS-MANN KJØPTE SEG LORDTITTEL (foto)
NTBTEKST 12.07.1996 – Seksjon: INN – Kategori: Økonomi og næringsliv, Personstoff og kuriosa – Klasse: Personalia, Handel
Trondheim (NTB): Dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen (55) fra Trondheim er blitt den nye lord Newton. Han har kjøpt lordtittelen, som verdsettes til millioner, av prinsesse Dianas bror, jarlen av Spencer. 20. september skal det holdes et lordmøte i Storbritannia, der den nye lord
Newton offisielt blir innviet i det eksklusive selskap. Tittelen innbefatter store landområder ved Bath sør i England.
– Lordtittelen vil gi meg en enda sterkere posisjon for min virksomhet i Asia, sier den nybakte lorden til Adresseavisen.
Siden en haiketur i 1963 fra Trondheim via India, Tibet og Nepal til Thailand, har Røkke-Johnsen vært bosatt i Bangkok i Thailand, der han driver sin egen kunsthandel.
– Jeg gleder med stort, men tro ikke at jeg har gjort innkjøpet for pengenes skyld. Penger er for meg bare et middel, ikke et mål, opplyser lord Newton.
Lordtittelens historie kan føres tilbake til 1300-1400-tallet, og fysikeren og matematikeren Isaac Newton er blant dem som har båret den.
Spencer-familien kom inn i bildet i 1603.
– Jeg kjenner ikke Dianas bror som solgte meg lordtittelen, men jeg hadde mange samtaler med prinsessens far helt fram til han døde. Salget skjedde ikke på vanlig auksjon, det gikk på gammelt bekjentskap, forteller lorden fra Trondheim.
Bildetekster:
Nybakte lord Newton, eller Sigurd Edmond Røkke-Johnsen som han heter, sammen med Trondheims ordører Marvin Wiseth. (NTB-foto: Steinar Fugelsøy, Adresseavisen) (breddebilde)
Sigurd Edmond Røkke-Johnsen har kjøpt seg en lordtittel av prinsesse Dianas bror, jarlen av Spencer. Nå er han blitt lord Newton. (NTB-foto: Steinar Fugelsøy, Adresseavisen) (høydebilde)
© NTBtekst
«Toillingene»
AFTENPOSTEN MORGEN 08.07.2007 Side 10 – Seksjon: Kultur – Del: 2 – Klasse: Kultur og underholdning – Emne: Foreninger
Lord Newton
Født i et vaskevannsfat på
Skatval, endte opp som bestekompis med kongen av Thailand og rikere enn noen skatteetat noensinne vil få oversikt over.
DAGBOKA Bastesen og Newton
DAGBLADET 13.03.1999 Side 15 – Seksjon: DAGBOKA – Del: 1
I går kveld satte Steinar Bastesen seg på flyet til Bangkok.
For å holde foredrag om hvalfangst og ressursforvaltning i internasjonalt perspektiv, i det thai-norske handelskammer.
Invitert av sin nyslåtte venn, den utvandrete trondhjemmer Sigurd Edmond Røkke-Johnsen, bedre kjent under navnet Lord Newton. Bastesen og lorden er begge tatt opp i Norges Toillingforbund, en forsamling menn som arti’-kaillen Lornts Mørkved fra Høylandet tok initiativet til.
Forbundsmedlemskapet har gjort hvalfangeren og «lorden» til forbundsfeller.
Bildetekst:
– TJOMMISER: Steinar Bastesen og Lord Newton.
© Dagbladet